.png)
Her kan lese om erfaringene med ku- og kalvsamsvær på gården Stortelneset på Tynset.
I 2013 kom høstens første kalv litt tidligere enn planlagt, og det ville ta flere dager før vi kunne forvente den neste. Vi driver økologisk, og hadde et gammelt båsfjøs fra tidlig 70-tall. Kua og kalven gikk sammen i en ungdyrbinge som fungerte som kalvingsbinge. Etter noen dager skulle kalven over i kalveboks, og kua ut på beite. Da ville kalven bli igjen aleine i fjøset på dagtid. Dette syntes vi var stusslig, og valgte å sende den med ut sammen med kua og de andre, og se hvordan det ville gå. Mora hadde veldig sidt jur, så kalven hadde ikke lært seg å amme. Derfor gikk vi ut på beitet midt på dagen og fôra mjølk fra flaske som vi ellers ville ha gjort inne. Dette fungerte bra.
Les hele artikkelen fra Buskap 4 i 2023 HER
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
