Her kan lese om erfaringene med ku- og kalvsamsvær på gården Stortelneset på Tynset.
I 2013 kom høstens første kalv litt tidligere enn planlagt, og det ville ta flere dager før vi kunne forvente den neste. Vi driver økologisk, og hadde et gammelt båsfjøs fra tidlig 70-tall. Kua og kalven gikk sammen i en ungdyrbinge som fungerte som kalvingsbinge. Etter noen dager skulle kalven over i kalveboks, og kua ut på beite. Da ville kalven bli igjen aleine i fjøset på dagtid. Dette syntes vi var stusslig, og valgte å sende den med ut sammen med kua og de andre, og se hvordan det ville gå. Mora hadde veldig sidt jur, så kalven hadde ikke lært seg å amme. Derfor gikk vi ut på beitet midt på dagen og fôra mjølk fra flaske som vi ellers ville ha gjort inne. Dette fungerte bra.
Les hele artikkelen fra Buskap 4 i 2023 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
